Ja, det var både en stor og en særdeles hyggelig overraskelse. Da jeg lukket opp døra var det et øye­blikk jeg ikke skjønte noen ting. Mange mennesker, jubel og gratulasjoner, blomster og stor stas! Kjempekjekt en mørk desemberkveld!

Hvordan er framtidsplanene for koret Drollehålå?

Vi måtte ta pause da pandemien slo til i mars i fjor. Så fikk vi startet igjen i høst, men på ny ble det innstramminger. Nå er vi klare til å ta fatt igjen så snart det blir trygt og tillatt. Det blir nok nye allsangkvelder, både på Bergeland bydelssenter og Tante Emmas hus.

Hva er dine viktigste erfaringer fra ditt lange politiske engasjement på Storhaug?

Hvis jeg skal oppsummere 50 år så har jeg i hvert fall lært dette: Ting kan ta tid, men det gjelder å stå på! Utvikle samarbeid slik at en får alliansepartnere. Være saklig og lyttende. Kompromisser kan være nødvendige for å få gjennomført noe.

Etter min mening skulle ikke Rosendal sykehjem ligget der det nå er, men uansett var det bedre å få det bygget enn å tape hele kampen om et nytt sykehjem.

Kampen for grøntområder i bydelen har ikke lykkes på alle områder, men det er mye bedre i dag enn hva det så ut til å kunne bli for to-tre tiår siden.  Vi lyktes jo til slutt med å få til en sammenhengende tursti langs sjøen, til og med med lys. Tenk hva det betyr for trivsel og folkehelse!

Vi jobbet i mange år både for å få først Bergelandstunnelen og så Storhaugtunnelen. Og tenk at tidlig på 80-tallet ville et flertall i bystyret legge ned Storhaug skole! Da ble det folketog i bydelen, og skolen ble reddet. Takk og pris!

I 1995 pekte jeg på behovet for ny skole på Storhaug. Da var de første planene for Urban Sjøfront lagt fram. Det var ikke vanskelig å se at det ville bli mangel på skole­plasser. Jeg konstaterer at med et annet politisk flertall så hadde skolen etter all sannsynlighet stått klar for flere år siden.

Det var for øvrig samme år, 1995 at jeg fikk inn i det som den gang het Langtidsbudsjett at det skulle bygges en flerbrukshall på Storhaug. Ja, ting tar tid!

Hvordan trives du som pensjonist?

Jeg kan vel knapt si at jeg har fått være pensjonist ennå. Selv om jeg sluttet i skoleadministrasjonen i 2015, hadde jeg sentrale politiske verv helt til jeg trakk meg ut ved valget i 2019. Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at det var politisk arbeid i 40 -50 % av ukedagene.

I 2014 ble jeg styreleder i Opera Rogaland - et samarbeid mellom Stavanger og Sandnes kommune. Dette vervet sa jeg ja til å fortsette med også etter 2019, og det var det visst flere som var glade for, for jeg ble i hvert fall gjenvalgt. Det er få dager jeg ikke bruker noen timer på dette.

Derfor har det ikke blitt så mye tid til andre aktiviteter som jeg trodde. Ikke så mye tid til lesing som ønsket, ikke så mye tid til kulturopplevelser som håpet, men selvsagt større frihet i det daglige.

Nå styrer jeg for det meste time­planen min selv, og om det enn er mange ting som skal på plass, kan jeg stort sett selv bestemme når det skal skje.

Jeg har et godt liv, og det å være så heldig å leve livet på Storhaug med kone, barn, barnebarn og gode venner, det er gull verd!

Terje Rønnevik har i 30 år vært dirigent og musikalsk leder for amatørkoret Drollehålå Sängerknaben mit Budaien – også kalt Drollekoret, dannet av foreldre til barn i Nylund skolekorps. I 50 år har han engasjert seg politisk for Storhaug og i Arbeiderpartiet. Terje ble nominert av Jorunn Imsland.

Juryen besto av representanter fra Storhaug kommunedelsutvalg og Storhaug frivilligsentral. – Ildsjelprisen deles ut til en eller flere personer som har utmerket seg gjennom særdeles god innsats over tid for nabolaget eller bydelen. Terje har stått fram som et godt eksempel for oss andre, sa Katrine Lilleland.