Storhaug_bydelsavis@outlook.com

Denne morgenen er skoleforsker Brit Marie Hovland på gjestebesøk. Hun er førsteamanuensis ved VID med doktorgrad i pedagogikk og forbereder et spesialnummer for Norsk Pedagogisk Tidsskrift om en mer praktisk skole.

Avdelingsleder Maren Songe-Møller viser vei gjennom alle de flotte rommene som skolen disponerer. Fra halv ni til kvart over ni får vi oppleve hvordan samspill, aktivitet og lek, SAL, fungerer for elevene.

Sånn fungerer SAL

Alle fjerdeklassinger er samlet på samme sted. De er delt i tre grupper og i dag skal gruppe tre i speilsal. Lærere leder den korte samlingen. Konkrete spørsmål til elevene er: Hvem vil ut? Hva vil dere gjøre? Zombie-tikken! Javel, dere følger etter Magnus som foreslo det.

Hvem vil ha spill? Dere går selv til spillrommet og finner det dere trenger. Hvem vil ha håndarbeid? Hvem vil til legorommet? Eller tegne? På få minutter har alle elevene valgt og forsvunnet til sitt ønskested.

Skolen har mange rom

Vi opplever ro, stor konsentrasjon og god atmosfære når vi er innom alle rom.

Hvordan er dette mulig å få til? En hel time med varierte aktiviteter for alle elever hver morgen?– Vi har nøye gått gjennom lære­planen og valgt å omdisponere litt tid fra flere fag, forklarer Maren. – Det vil si at alle fag bidrar til SAL-timen.

Hjernevennlig skole

Vi mener at vår start på dagen bygger kapasitet og faglig utholdenhet. Dette bygger på teori som fremmer hjernevennlig praksis i skolen og begrunner de pedagogiske valgene som tas. Det legger til rette for en helhetlig skoledag og at alt «henger sammen».

Hjernevennlig skole er et tverrfaglig prosjekt i Stavanger kommune som arbeider systematisk for en skolehverdag med mer bevegelse, sansestimulering og positivt samspill i elev-elev-relasjon og lærer-elev-relasjon. Formålet er å forebygge stress, øke læring og skolemotivasjon, samt forebygge psykisk uhelse.

– Som hjernevennlig skole har vi kompetansehevning for alle ansatte hver uke, forteller rektor Geir Olsen. – Vi må ha samme menneskesyn og barnesyn og jobber iherdig for å få det til."

Vi trener oss i å forstå andres tanker og følelser, forklarer lærer Hege Nordås Medhus.Foto Sigrid Bækholt

En god og lang oppstart

Vi fikk heldigvis startet opp med personalet i god tid før skolestart i fjor hørt. Vi er også inne i et tre-årig prosjekt med psykolog i halv stilling. Psykologi tilfører vår pedagogikk noe helt nytt.

Det nytter ikke å snakke fornuft med et barn som er i krise. Da må noe annet på plass før tenking og læring kan skje.

– Jeg har gått mange turer med elever, forteller Maren. – Det roer ned på en god måte.

Skolens viktigste erfaringer hittil oppsummeres slik.

• Positiv effekt på tidligere skole­vegrere.
• Eldre elever tør å være barn og leker både i skoletid og på fritiden.
• Elevgrupper blir tryggere og mer inkluderende
• Relasjoner bygges mye raskere, både mellom elever og mellom elev og lærer.
• Minoritetsspråklige elever får masse naturlig språktrening.
• Lærerne beskriver mer regulerte elever enn hva de tidligere har erfart.
• Elevene gir uttrykk for økt trivsel og motivasjon.
• Elevsitat: «Jeg skjønner ikke hvordan man kan leve uten SAL.»

Beste råd til andre

Hva er deres beste råd til andre som vil prøve noe lignende?– Vårt viktigste råd er at arbeidet må være tydelig forankret i skole­ledelsen og eies av hele personalet, konstaterer Maren. – Dette kan ikke være et prosjekt for noen få ildsjeler, det må være en del av skolens kjernevirksomhet og en felles måte å tenke skole på.

– Skal man lykkes med pedagogisk utviklingsarbeid, må man tørre å prioritere, tilføyer Geir. – Vi setter av fast tid til kompetanseheving i hjernevennlig skole for alle ansatte, både i ordinær undervisning, STOLT-avdeling og SFO. Alle er med.

Pedagogisk utviklingsarbeid krever tid, felles refleksjon og et tydelig verdigrunnlag. Vi jobber målrettet for å utvikle et felles barnesyn. Når alle voksne trekker i samme retning og deler forståelsen av hvorfor vi gjør dette, skaper det trygghet og kvalitet i gjennomføringen.

– I alt utviklingsarbeid vil det komme «stormer», sier Maren. – Da er det avgjørende å stå i det, lytte, justere ved behov og sammen med hele personalet finne veien videre. Jeg opplever at vi har lykkes med dette, og at vi nå har en felles forståelse av at gode relasjoner, regulering, aktivitet og samspill er en forutsetning for læring.

Da blir SAL ikke noe som kommer i tillegg til fag, det er en investering i elevenes lærings­kapasitet.

Hva er SAL