På nettsiden pedersgaten.org har Lisa Thelin Knutsen i mer enn 10 år samlet store mengder informasjon og historier om folk og næring i hvert eneste hus i Pedersgata.

Hva kan du fortelle om kvinnene i Pedersgata for ca 100 år siden?

– År 1900 bodde var det ca 1300 innbyggere i gata, 700 kvinner og 600 menn. Av de 34 kolonialhandlene i Pedersgaten ble ca halvparten drevet av kvinner, svært mange var enslige, ugifte eller enker. Vi finner mange unge jenter som stod i butikkene eller kalte seg handelsbetjent. De skiftet ofte jobb.

Det var som regel kvinnene som sto for innkjøp til familien. For folk som arbeidet i hermetikken med sesongarbeid, og hadde liten og ujevn inntekt, var det vanlig å handle på ”krita” eller ”på bok” som en sa, og betale når en fikk arbeid igjen. Da var det godt å ha en ”nærbutikk” hvor en var kjent. Å handle på bok hjalp mange i de harde tidene. Slik virket de handlende som en slags sosialhjelp i sitt nærmiljø, selv om kundene følte seg ufrie og stadig stod i gjeld til dem.

Forbrugsforeningen Økonom ble stiftet i 1900. De kjøpte varer i stort så medlemmene fikk kjøpe rimeligere enn i andre butikker. Det var forutsetningen at en skulle betale kontant, men selv Økonom måtte innvilge medlemmene litt kreditt, på grunn av at de fleste var sesongarbeidere. Ved årets slutt fikk de utdelt et kjøpeutbytte etter hvor mye de hadde handlet for. Den første Økonom lå i Pedersgaten 107. Året etter kunne de flytte inn i et nybygg i nr 81.

Kart over Jammerdalen og Møllehaugen.Innenfor dette kartutsnittet er det ca 30 butikker rundt år 1901. Det fantes en liten kolonialforretning i alle hus som er merket med grønt.Kart ved Lisa Thelin Knutsen.

Hva kan du si om de fleste butikkene?

– Ofte lå butikkene i kjelleren, ned en trapp og inn i et mørkt rom. Åpningstider var når kundene kom, dag som kveld. De handlende bodde som regel i huset. De solgte det mest nødvendige til livets opphold. Det var helst tørrvarer som mel, sukker, kaffe, hermetikk og andre husholdnings varer. Mange solgte også øl og det var nok det som holdt liv i butikkene. Ferskvarer som melk, kjøtt, fisk, grønnsaker og brød ble solgt fra egne utsalg.

Hvorfor vet du så mye om dette?

– Mine foreldre vokste opp på ”Myllehauen” hvor min farmor hadde en liten kolonialbutikk og melkeutsalg i Pedersgata 124. Min oppvekst var i Lervig og i Pedersgata. Jeg hadde en flott oppvekst i et spennende område! Vi levde i et samfunn hvor vi hadde alt vi trengte rett i nærheten. I tillegg til kolonialhandelen var det slaktere, fiskehandlere, bakere, frukt og tobakk, skomaker, manufaktur, frisører, blikkenslagere, skobutikker, klesbutikker, gullsmeder, broderiforretning, melkeutsalg, møbelhandlere, legekontorer, tannleger, elektrobutikker, gaveartikler, låsesmed, blomster, banker, melkeutsalg og mange andre typer forretningsdrift.

Hva synes du om en arbeiderkvinneskulptur på Nytorget?

– Vi må få fram våre formødre som holdt samfunnet i sving. Bak alle menn som sto som handlende har det vært utrolig mange kvinner som gjorde den daglige jobben. Det er ikke mulig å få dem fram i lyset med navn – alle mødre, koner og døtre som tok sin tørn. Jeg støtter absolutt et minnesmerke som hedrer de kvinnelige sliterne i varehandelen, sier Lisa Thelin Knutsen.